Lyshastigheten

  
 

 

    

 

 Fra gammelt av mente en at lyset ikke tok noe tid i det hele tatt på å bevege seg. I samme øyeblikk som et lys ble tent, kunne det ses overalt. Det var kjent at lyden tok en tid, for når et lyn slår ned, ser man lynet i samme nu, mens lyden kommer etterpå.

Dansken Ole Rømer tok fatt på dette problemet. Han studerte Jupiters måner, og ut fra dette kunne han si noe om lyshastigheten. Han fant ut at månene rundt Jupiter går nøyaktig som en klokke. Det kunne bestemmes på sekundet når månen dukket opp bak Jupiter. Da han senere på året studerte månene oppdaget han at de kom til syne opp til ti minutter senere enn antatt. Han tenkte at det kom av at Jorden hadde beveget seg bort fra Jupiter, og at lyset fra månene trengte en stund på å bevege seg til Jorden.


 
  Jupiters måner blir forsinket.

1 Observer hvordan månen dukker opp akkurat når viseren er oppe.

2 Du kan dra i krysset på linjen under. Da kan du  se hvordan avstanden til Jupiter forandres, og at månen blir forsinket.

  
       
     
  Rømer konkluderte med at lyset tar en viss tid, og at det er grunnen til at månen dukker opp senere enn antatt. Han så når månen kom frem ved to forskjellige avstander fra Jupiter, og ut fra det kunne han beregne lyshastigheten. Han kom frem til at den var 296 000 km/s.  
     
     
  Etter at lyshastigheten var funnet, kunne den brukes som mål på hvor langt borte himmelobjektene er. Solen befinner seg 8 lysminutter borte. Det tar altså lyset 8 minutter å bevege seg fra Solen til Jorden. Stjernene er så langt borte at det tar år for lyset å komme fra disse. Den lengden lyset tilbakelegger i løpet av et år, kaller vi lysår. Den nærmeste stjernen er 4 lysår borte, og en har funnet stjerner som er millioner av lysår borte.