Hippark og jordaksens dreining


Hippark fant ut at stjernebildene flytter seg langsomt over lange tidsrom.

Hippark var den første egentlige astronom i oldtiden. Han gav seg i kast med å telle  og plassere stjernene på himmelen, slik at ettertiden kunne se om stjerner oppstod eller gikk til grunne. 1080 stjerner ble nøyaktig plassert, og ordnet i seks klasser etter lysstyrke.
Hippark studerte også de gamle skriftene, og her stod det at vårjevndøgnet (den dagen på våren da dag og natt er like lange) falt i værens stjernetegn. Ved sine nøyaktige observasjoner fant Hippark ut at dette forandret på seg.

Vi sier om en som er født i februar, at han er født i Vannmannens stjernetegn. Dette skulle tilsi at solen stod i Vannmannens stjernebilde da vedkommende ble født. Dette stemte for 2000 år siden. Hvis vi i dag undersøker hvilket  stjernetegn solen faktisk står i når noen blir født i februar, vil det oppdages at den står i Steinbukkens stjernetegn. Og dette forandrer seg jevnt i løpet av lange tidsepoker.

Hva er grunnen til at stjernebildene beveger seg?
Jordaksen peker i dag mot polarstjernen. Det har den ikke alltid gjort. For 5000 år siden hadde vi en annen polarstjerne, og om 15 000 år vil den sterke stjernen Vega være polarstjerne.

 
Grunnen til at polretningen skifter slik, er at jordaksen dreier sakte. Det er omtrent som en snurrebass som står litt på skrå når den snurrer. Aksen til snurrebassen kan vi se dreie. Jordaksen dreier rundt i løpet av 25 600 år og kommer tilbake til utgangspunktet. Dette tidsrommet kalles et platonsk verdensår.