|
|
Galileo Galilei og teleskopet |
||
|
|
Galileo Galilei levde fra 1574 til 1642. Han var en nyskapende vitenskapsmann. Han la merke til hvordan to lysekroner svingte i domkirken i Pisa, og med dette som utgangspunkt utforsket han lovene for pendelsvingninger. Dette var starten på et arbeid der han grunnla den moderne fysikken. Galilei viste tidlig interesse for de nye astronomiske ideene som var fremsatt av Kopernikus, og han støttet dette synet. Han måtte imidlertid trekke dette synet tilbake offentlig, fordi han stod i fare for å bli brent på bålet av kirkens menn. |
||
|
På begynnelsen av 1600-tallet ble det gjort en
oppfinnelse som fikk epokegjørende betydning for astronomien. Det
fortelles at barna til en optiker i Nederland lekte med noen brilleglass.
Da de satte to etter hverandre på en bestemt måte oppdaget optikeren at
det virket som om ting kom nærmere. Han prøvde ut dette, og resultatet
var kikkerten. Galilei fikk høre om denne oppfinnelsen like etter. Han fikk laget en forbedret utgave, og rettet den mot himmelen. Her fikk han se fjell på månen, han så at Venus hadde faser slik som månen, og rundt Saturn var det ringer. Det som særlig vakte hans interesse, var hva han fikk se da han rettet kikkerten mot Jupiter. Her fikk han se fire små stjerner som han ikke hadde sett før. Da han undersøkte dette dagen etter, hadde stjernene flyttet på seg. Ved et nøye studium fant Galilei ut at stjernene var måner som kretset rundt Jupiter. |
|
||
|
Galileis teleskop som han brukte da han oppdaget Jupiters måner. |
|||
|
|
|||
