Tidens inndeling

  
 

 Å regne i ulike tidsrom har vi fra alle kulturer. Noe som gir seg selv, er å telle dager, men også å telle hvor mange vintrer eller somre en person hadde levd. Hvor mange dager det var i ett år varierte fra kultur til kultur. I mange kulturer ble ett år regnet som 360 dager. Dette fordi 360 var et hellig tall, et tall som kan deles på alle slags andre tall. Ved å holde fast på 360 dager forskjøv året seg, og det ble rettet opp på ulike måter ved å legge til dager. Disse dagene ble sett på som ulykkesdager. Etter hvert som observasjonene ble mer nøyaktige, ble det jo funnet ut at året har 365 dager, og i Egypt hadde de en tid to slags år, et hellig med 360 dager, og et daglig virkeår på 365 dager. 

Månens gang ble også brukt. Folk talte om hvor mange fullmåneder det var siden en hendelse hadde skjedd. Det ble lagt merke til at det var omtrent tolv fullmåner fra en vinter til en annen, og året ble slik delt i tolv måneder.

Etter hvert delte en også inn kortere tidsrom. Når solen går over himmelen, kaster den skygge i ulike retninger, og ved se på skyggen kan tidspunktet på dagen fastsettes. Ved å dele halvparten av en sirkelskive i tolv like deler, kunne en telle timer. I Bibelen kan du stadig lese om hendelser som tidfestes:  "Det skjedde i den fjerde timen på dagen."

  
 

 
Når skyggen går over urskiven, er det også mulig å lese av mindre tidsrom. Hver time ble delt inn i 60 like store deler, og disse delene ble kalt minutter. Fra gammelt var dette inndelingen som ble brukt for å dele opp grader i vinkelmålet i mindre deler. En grad er fra gammelt av inndelt i 60 minutter, og disse er inndelt igjen i 60 sekunder.

Nøyaktigere tidsmåling ble gjort av Galileo Galilei. Han brukte først sin egen puls for å måle tiden i fysiske eksperimenter han utførte. Etter hvert gikk han over til å bruke en pendel. Ut fra pendelen ble det så lagd pendelur som ble ble utviklet til stadig større nøyaktighet.