|
|
Stjerneverdenen gjennom tidene |
||
|
|
|||
|
Mytologisk tid Gjennom alle tider har mennseskene hatt et nært forhold til fenomenene på himmelen. Hos alle folkeslag er himmelgudene blitt feiret på mange slags vis. Noen folk, de som holdt av kraft og mot, dyrket ofte solen. Solen var den som gav liv og kraft til jorden og menneskene. De så på solens gang over himmelhvelvet, og forestilte seg at solguden kjørte der i sin solvogn. |
|
||
|
|
|||
|
|
Noen
folk
feiret midtsommer når solen var på sitt høyeste, og de
feiret midvinters når solen endelig begynte å snu igjen. Andre folkeslag var mer opptatt av det mysteriet det er å fødes og dø. De så månens vekst og avtagning som uttrykk for dette, og de innrettet såtider og høsting i forhold til månefasene. |
||
|
|
Månefasene | ||
|
Atter andre folk så opp på stjernehimmelen. De så på stjernebildene og på deres gang, og mente at disse fortalte om menneskenes lykke og ulykke på jorden. Det var ikke noen skille mellom astronomer og astrologer, og kongene hadde knyttet stjernetyderne til seg for å rådslå med dem i krig og fred. Tidlig historisk tid Litt etter litt våknet det opp en annen interesse for det som foregikk på stjernehimmelen, og det skjedde særlig hos de folk der stjernetydningen ble dyrket. |
|
||
|
For å kunne spå riktig var det viktig å kunne si hvordan stjernene beveget seg i fremtiden. Det viste seg at dette var ganske krevende å finne ut. Grublingen over hvordan de forskjellige himmellegemenes bevegelsene var, ble starten på astronomien slik vi kjenner den i dag. En av de første astronomene var Hippark. Han forklarte planetbevegelsene ved planetsløyfer, som senere ble utviklet til episykelteorien. Den største astronomen i Oldtiden var Ptolemaios. Han ordnet alle observasjonene i et stort system. Dette systemet var rådende i lange tider. Den astronomiske omveltning I renessansen våknet interessen for vitenskapen igjen opp, og verdensbildet ble forandret fra å ha Jorden som senter, til at Solen ble senter for planetsystemet. Den som startet denne revolusjonen, var Kopernikus. Han ble fulgt av Galileo Galilei som grunnla fysikken, og Tycho Brahe som brakte observasjonene av stjernene til et høyt stadium. Johannes Kepler avsluttet denne revolusjonene med sine lover om solsystemet.
|
|||
